I går spilte vi i herlige Steinkjær. Dette var en ønskereprise-konsert etter at vi spilte der for 800 mennesker i november. Opplegget var kjempebra, og folkene som jobber der er supernice, men på et punkt har de litt å gå på:

Biltransporten. Vi ble hentet på Værnes flyplass av en Subaru fra 1700-tallet. Den hadde trøbbel med kjølinga, så vi måtte kjøre med varmeapparet på full guffe i en og en halv time. Siden det var 30 grader i lufta fra før ga dette en effektiv temperatur på 93 grader celcius. Dessuten hadde vi med et tonn bagasje, så vi satt fem store mannfolk og krøket oss sammen mens vi gispet etter luft Da vi hadde tre mil igjen begynte det å velte svart røyk ut av motoren og inn i kupeen. Da var det bare å rulle inn på nærmeste rasteplass og ringe etter falken og ny bil.

Vi gledet oss til å få kjøre med en litt mer strøken bil, og Dansken tryllet frem en flaske Calvados, så humøret og promillen fikk et reelt oppsving. Det er da en Madzta 626 fra 324 f. kr hoster inn på rasteplassen. Vi stabler oss inn i den enda trangere bilen og skramler avgårde, og til min store entusiasme teller jeg hele 13 (tretten) wonderbaumer i speilet.

Sjåføren viser seg å være en hygelig fyr, men dessverre totalt blottet for redsel og trafikkforståelse, noe som er en uheldig kombinasjon. Vi overlever med et skrik, og ruller ut på fortauet i Steinkjær med hjertet mellom bena og 200 i puls.

ALIS